fredag 30. september 2016

Samling av Tyskland på 1800-tallet

   På 1800-tallet var det kun kongeriket Preussen som var likestilte med keiserdømmet Østerrike når det gjaldt størrelse, befolkning og penger. Østerrike var imot et samlet Tyskland fordi det var en trussel for keiserdømmet deres, men, selv om de var en minoritet, så var det mange tyskspråklige mennesker i keiserdømmet og hvis de dro for å bli med i et forent Tyskland, så ville Østerrike bli mindre og svakere. Preussen og Østerrike var fiender.

  I løpet av 1800-tallet ble Østerrike svakere, de mistet Russland som alliert etter de nektet å hjelpe dem i krigen deres mot England og Frankrike fra 1854-56, og Østerrike måtte også gi fra seg områder til Frankrike og nord-italienske stater etter de tapte en krig. Preussen derimot ble sterkere og hadde blitt den mest industrialiserte staten i Tyskland og produserte mer kull og jern enn Østerrike. En person som gjorde mye for å forene Tyskland var Otto Von Bismarck, en prøyssisk kanseller som hadde flere mål: forene de nordlige tyske statene under prøyssisk styre, svekke Østerrike og fjerne dem fra det tyske forbundet (hvor både Preussen og Østerrike var med i), gjøre Berlin til senter for tyske affærer (ikke Wien). 

 Ettersom Preussen var blitt mektigere, ville Østerrike styrke posisjonen deres i forbundet. De bestemte derfor at siden de var det største medlemmet i forbundet at hvis forbundet var sterkt, var de sterke. Men, før planen deres ble satt i verk ville Preussen ha valg i Diet (forbundets parlament), noe Østerrike nektet. Derfor mislykkes planen deres, og Bismarck greide å ødelegge Østerrikes planer.

  Bismarck visste at Østerrike var et stort hinder, og før han førte krig mot dem, måtte han svekke posisjonen deres i Europa. Bismarck allierte seg etter hvert med Russland, Frankrike og Italia. Tid med krig.

  I 1863 tok kongen av Danmark over to byer, Schleswig og Holstein, men Preussen og Østerrike tok sammen over disse byene i 1864. De formet derfor en avtale, som Bismarck visste ikke ville holde. Holstein gikk til Østerrike, men for å nå Holstein måtte Østerrike gå gjennom Preussen. Østerrike brukte innflytelsen deres i forbundet til å be Preussen om å ta opp problemet, noe forbundet støttet dem i. Preussen sa at forbundet var ugyldig, erklærte krig mot Østerrike og tok over noen tyske stater. Østerrike ble fort slått av Preussen, som fikk hjelp av Italia. 

  Etter krigen beholdt Preussen alle de erobrede områdene, et nordtysk forbund ble dannet under Preussens kontroll, og sydlige tyske stater sitt eget uavhengige forbund. Østerrike lovet også å holde seg unna tyske affærer, og betalte kompensasjon til Preussen. Preussen ønsket ikke å svekke Østerrike for mye, da de kunne trenge en alliert senere.

 Nå som Østerrike var svekket, satte Bismarck øynene på Frankrike. Ved å bruke diplomati for å holde Russland ute av den oppkommene krigen (Frankrike var egentlig Russlands alliert), sørge for at Italia var nøytral, og gamblet at Storbritannia ikke deltok, så prøvde Bismarck å svekke Frankrike. Tid for krig igjen.

  Da Spania hadde en tom trone, ga de kronen til en slektning av prøyssiske kong William I. Frankrike var sinte, og ville ikke at Preussen skulle få mer makt og ba William I om å si til slektningen at han skulle nekte kronen. Bismarck brukte dette til å provosere Frankrike, og brukte William I sitt nei i propaganda, hvor det virket som om han fornærmet Frankrikes ambassadør. I sinne erklærte Frankrikes keiser krig, og startet den fransk-prøyssiske krigen som varte fra 1870-71.  Frankrike tapte hardt, og Napoleon III (lederen) ble styrtet.

 Men før krigen startet, gikk det syd-tyske forbundet villig sammen med det prøyssisk kontrollerte nord-tyske forbundet. Tyskland var samlet.

 Etter den fransk-prøyssiske krigen måtte Frankrike gi opp området nær den tyske grensen. En ny grunnlov ble dannet i Tyskland med William I som keiser og Preussen i kontroll. 


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar